Stor politiaksjon mot Hauskvartalet i Oslo

bilde av vestbredden i oslo

I morgentimene onsdag begynte en massiv politiaksjon i Oslo sentrum. Aksjonens uttalte formål var å tømme en grusplass og en gjenmurt bygård for unge mennesker på jakt etter steder å bo. En slik praksis fra Oslo-politiet er ikke sjokkerende eller ny. De fleste forsøk på å bruke områder eller hus som står tomme, uavhengig av om man tar sikte på å bruke dem til å løse akutte boligproblemer eller for å gi lokalmiljøet hardt tiltrengte kulturtilbud, blir møtt med tilsvarende eller hardere angrep.

Det nye i dette tilfellet er sviket og spillet som har foregått i kulissene. De to tomtene som i dag har blitt ryddet ble okkupert som et direkte svar på salget av Hauskvartalet til private utbyggere. Dette salget har gått sin gang i bystyret siden før valgkampen og det påfølgende bytte av bystyre i Oslo. I forkant av valget påstod samtlige av partiene som da satt i opposisjon at de ønsket å revurdere og dermed også stoppe salget av kvartalet. Først når disse partiene, med SV og MDG i spissen, hadde surfet inn i nye kontorer på en bølge av valgløfter de aldri hadde noen intensjoner om å holde, fikk man kontrabeskjeden. Nå var det visst ikke lenger mulig å gjøre noen ny vurdering av salget.
I etterkant har man fått servert en lang rekke tåkesvar og bortforklaringer fra disse partiene, som med rette har blitt møtt med kritikk fra egne medlemmer. Det påstås at salget var nødvendig for å finansiere vedlikehold av kulturhuset Hausmania, som ikke omfattes av salget. Her skal det sies at styret og brukerne i Hausmania har inntatt en prinsippfast holdning hvor de nekter å bli brukt som påskudd for å gjøre naboene deres hjemløse. Det virker fullstendig rimelig å anta at pengene til en slik oppussning kunne ha kommet fra en lang rekke andre steder. Det det da i praksis er snakk om er mangelen på politisk vilje og et bevisst brudd på egne valgløfter.

Man har også sett representanter fra svikerne i MDG og SV hevde at det ikke lenger var mulig å stoppe salgsprosessen siden den hadde gått så langt som den hadde før de inntok bystyrekontorene. En forklaring som for det første virker svak gitt at saker som har gått mye lenger reverseres og stoppes innen politikken stadig vekk, og som for det andre får en til å spørre seg om hvorfor partiene kunne få seg selv til å love å gjøre ting under valgkampen som i følge dem selv aldri var mulig.

Så langt virker det som om 13 personer har blitt arrestert og flere andre har blitt bortvist som en følge av politiaksjonen i morges. Antagelig er det bare en dråpe i havet i forhold til hvor mange som skal rives bort fra sine hjem når politi og private utbyggere etterhvert skal tømme den gjenværende okkuperte bygården. Når tåregass og murpuss omsider har lagt seg kommer man til å stå igjen med et fattigere Oslo, hvor den eneste som ikke har tapt er utbyggerne i Urbanium eiendom og deres eier Espen Pay, en person som fra før har flere hundre millioner i formue.

For oss i nettredaksjonen til Motmakt er det ikke egentlig sjokkerende at politikere som kommer med fagre løfter i valgkampen ikke har noen intensjon om å holde dem. Kun sterke sosiale bevegelser har potensialet til å få gjennomslag for de endringene vi ønsker oss i samfunnet. Vi vil kun oppfordre de som nå sitter igjen med en følelse av at politiske partier ikke er til å stole på til å huske denne saken til neste gang.